Draxengard: Reiselogg Oslo-København Dag 1

(Bilder nederst i innlegget!)

Dagen startet som så mange andre dager – klokka ringte og jeg hadde ikke lyst til å stå opp. Til slutt var det naturen som kalte, så det var bare å komme seg opp. Siste sjekk på bagasjen, samle sammen det siste som skulle være med og så bare sitte og vente på at Ma skulle bli ferdig på jobb. 13.30 ringte hun og sa hun var på vei, så da var det bare for Hais å hjelpe meg med koffertene ned til parkeringsplassen. Aldri moro å reise fra ham så lenge, men nå er det siste gang det blir sååå lenge. Kommer til å savne ham og dyra masse, men før jeg vet ordet av det så er jeg tilbake igjen.

Vel fremme på brygga før kl 14 og en time til innsjekk til båten, satte jeg meg heller til med ”Nemi” og ”Kollektivet” i sola mens jeg ventet. Måtte ikke vente lenge i ankomsthallen heller. Det satt folk på benkene rundt omkring, utenom en far og sønn som sto like ved innsjekk. Jeg stilte meg like greit bak dem, var ikke noe sted å sitte uansett. Et knapt minutt senere sto hele resten av befolkningen i hallen i kø bak meg…! Snakk om å sette ting i bevegelse!

Ikke måtte jeg vente særlig lenge før de åpnet for å gå helt om bord heller. Jeg fant raskt lugaren min – en liten singel-lugar med vindu ut! Herlig! Gleder meg til å sove – etter alle turene til og fra Hirtshals for noen år tilbake (da jeg gikk på dyrepleien) fikk meg raskt til å innse at fergesenger er kjempegode å sove i! Men først – some exploring to do! Gjorde meg raskt kjent på båten, hvor restauranter og butikk var, og ikke minst utedekket. Sola stekte og allerede lenge før avgang satt jeg ved et bord på bakre dekk med en flaske vann og koste meg. Da vi dro fulgte jeg med hvor vi dro forbi, og et stykke etter å ha passert Sandvika, så gikk jeg inn igjen. Måtte handle litt, kan vite. Men det ble med litt Oreos, M&M’s og en fuktighetskrem. I forhold til tax-free butikken på Color Line, var denne meget skuffende med tanke på innhold. Menmen.

Da klokka endelig var blitt 18.30 gikk jeg utsultet til der jeg hadde bestilt mat – Steakhouse. Forrett og hovedrett. Begge var gode, men jeg var ikke heeelt fornøyd. For nesten 300,- kunne det vært det lille hakket bedre. Menmen. Betjeningen skal likevel ha masse skryt – jeg hadde til slutt to kelnere som ikke visste hva godt det skulle gjøre for meg! Stas! Jeg ble uansett mett. Men skal innrømme det var merkelig å sitte alene ved et bord og spise. Litt deilig også, men hadde jeg kunnet velge hadde jeg villet ha Hais der også.

Etter mat gikk jeg ned og hentet kameraet. Sola hadde så vidt begynt å gå ned, og jeg ville fange det på minnekortet. Selvfølgelig gikk jeg tom for batteri temmelig kjapt – kanskje ikke så rart når jeg hadde gått og tatt en haug med bilder fra før… Ned til dekk 5 og hente det andre batteriet og opp på dekk 11 igjen. (Har aldri gått i så mye trapper på så få timer noen gang!) 40 minutter senere hadde jeg vel tatt 50-60 bilder av en strålende solnedgang. Igjen – skulle gjerne delt den med min kjære. Neste gang.

Fremdeles stappmett satte jeg kursen(!) mot lugaren, og leste en stund. Ble forferdelig kaffetørst og gikk til kaffebaren – som var stengt! Men fortvil ei, jeg hadde to poser med instant-caffe-mocha, så jeg gikk til baren, fikk varmt vann og lagde meg kaffe selv. I min nye kopp – Hais kom forresten med gaver til meg i går!

Det er ikke sunt for lommeboka hans at det er kommet en Tilbords- butikk på senteret like ved… Men det var veldig hyggelig. To kaffekopper i glass (som ble igjen hjemme)og en Bodum termokopp/presskannekopp! Jeg lager ikke presskannekaffe, men som han sa: ikke ennå… Så nå har jeg stor kopp kaffe jeg holder på å drikke opp, og jeg skal legge meg etterpå. Jeje. Pleier å få sove lell, jeg. Er merkelig sånn – Hais misunner meg mitt sovehjerte. Jeg kan legge hodet på puta og være i drømmeland før sauene rekker å komme seg til gjerdet. Han kan slite med å få sove i det hele tatt - han gikk en uke omtrent uten noe søvn en gang, og det er ikke uvanlig med en natt eller flere uten søvn iløpet av en uke. Skulle ønske jeg kunne gi ham litt av mitt sovehjerte. Han har jo nøkkelen til resten av hjertet mitt…

Heldigvis fikk han lagt inn en haug med musikk på Mac’en min før jeg dro. Var jo helt tomt her! Så jeg tenkte jeg skulle overføre til iPhonen på overfarten. Men nei. Selv med kabel vil den ha nettforbindelse for å overføre musikken! Gah!

Jaja. Har i hvert fall med meg musikk. Gleder meg til å endelig komme frem imorra. Er spent på hvem jeg skal dele container med… :D God natt!