Såkalt sommer

De to siste ukene har det vært mye jobbing og mye dårlig vær. Men nå er det endelig ferie! Ok, på fredag sa jeg ja til å jobbe på mandag, siden vi ikke skal reise til Lesja før på tirsdag. Ekstra penger i kassa! Det ironiske er at det har vært sol-ish de siste par dagene, men da jeg gikk fra jobb idag, begynte regnet. I praksis akkurat da ferien min startet (sånn sett bort fra mandagen).

Og jeg tok meg den frihet å bestille hotellrom i starten av august. Så min kjære og jeg skal til Gøteborg et par dager, bare for oss selv. Herlig! Vi har aldri vært på ferie sammen utenom vår årlige rundtur til Lesja og Trondheim. Skal bli herlig. :)

Jeg har også farget håret. Rødt. Knall rødt! Yay! Jeg har savnet skikkelig rødt hår, og jeg har funnet en semi-permanent hårfarge jeg ikke reagerer på. Vanlig permanent farge får jeg reaksjoner på, og med diagnosen psoriasis artritt utfordrer jeg ikke lenger skjebnen. Ser småsint ut, litt Morticia Addams der, men det er ikke lett å smile, holde øya åpne og ta et klart bilde med sola midt i mot år man er så lyssky som jeg er!

Fargen fikk jeg tak i på Dresscode i Kongensgate 14. Fargen er Direction's Poppy Red fra La fich'e. Hais har en lilla farge fra samme merke, og er kjempefornøyd med fargen. Den behøver ikke blandes ut, den kan brukes rett fra boksen, gjerne med hjelp av en fargebørste. 

Dessuten så irriterer jeg meg stadig over kollektivtrafikken også. Det skal sies at jeg er møkkalei buss (det tar ca 45 min å komme meg til jobb/skole med buss eller 20 min med bil, men uaktuelt å parkere i Oslo). Så blir jeg stadig møtt av dette synet i varierende grad på trikkestoppet på Nasjonaltheateret. Merk at det står "5 min" på den blå tidssirkelen som forteller hvor ofte trikken skal gå, og se så på det gule skiltet der det står hvor lenge det er til neste trikk kommer. And behold, my dearies! 13 og 11 minutter! Senest idag var det 8 og 14... Bah. Og at noe som helst korresponderer med noe annet er fullstendig ute av bildet. So to speak... Alt for å slippe å gå fra Brugata til Prinsensgate der jeg jobber, siden trikken stopper rett borti gata. Latskapen lenge leve!