Selvbilder og respekt.

Skriving er gøy, men ikke like gøy når det er påtvunget. Som bacheloroppgaven min. Menmen, den må gjøres, og da er jeg endelig ferdig førskolelærer! Og som alltid så er det veldig enkelt å finne andre ting å gjøre. Som å surfe rundt på nett. Men idag er jeg glad jeg gjorde det.

Jeg var innom Epbot, en fantastisk blogg jeg følger. Idag leste jeg om ei som er kanskje ikke er en "idealstørrelse" (hva er egentlig det?), men likevel var tøff nok å stille opp på i et WonderWoman-kostyme. Hvorpå negative kommentarer og slengbemerkninger var resultatet. Jeg blir så eitrende sinna på sånt! Jeg tenkte med meg selv at jeg skulle ønske jeg kunne kle meg ut (noe jeg liker å gjøre), dra på den Con hun hadde vært på og funnet henne bare for å foreslå at vi sammen kunne slå ned på hat og ignoranse. Sammen er vi sterke! Eller no'... Se innlegget på Epbot her. Nedenfor er tegneserien hun selv laget om episoden.

(Funnet her.)

Hvorfor har vi mennesker et så stort behov for å rakke ned på andre, egentlig? Ja, jeg tar meg selv i å gjøre det fra tid til annen inne i mitt eget hode, men jeg jobber hardt med å bli kvitt den uvanen. Mennesker er ulike, og det skal vi være, så hvorfor skal det være så vanskelig å kunne respektere ulikheter? Gah! Jeg prøver mer og mer å følge et sitat jeg har funnet flere steder, nemlig:

Be yourself.

Everyone else is already taken. 

Og jeg ser virkelig opp til én person der - mannen min, Hais. Han er seg selv OG han sørger alltid for å si noe positivt til andre! Om det så er kassadama i butikken eller min mor. Et pent smykke, et vakkert smil. Han lar folk få vite det positive han tenker! Jeg har lært meg til å ta imot de komplimentene han gir meg. Tenk det, jeg har LÆRT meg å TA IMOT ytringer som er positive om meg selv! Hvor unødvendig er vel ikke det? Noe som burde være selvsagt... Å kunne si "Takk" når noen sier noe pent om en, istedenfor å begynne å unnskylde seg med negative tanker om seg selv. Å tro på at noen andre synes noe fint om deg. Akseptér at noen synes noe positivt om deg, selv om du kanskje ikke synes det selv! Kanskje du vil se det selv en dag. :) Og komplimentene vil faktisk bety noe vakkert for deg også, for det betyr noe for en vilt fremmed å gi det et. 

Ha en vakker og fantastisk dag!

Real nedtur

Oppdaget til min store forferdelse igår at jeg har sett feil på skatteoppgaven min... Jeg trodde jeg skulle få igjen nesten 7000,- når det viste seg at jeg skyldte beløpet isteden! Men det jeg lurer på da er: hvorfor er det da satt det digert kryss over betalingsgiroen på det samme arket? Takket være min "svaksynthet" er nå Gøteborg-turen avlyst. Hadde en skikkelig nedtur igår, men humøret er så mye bedre nå. Får heller ta en dagstur over grensen, en liten tur på hytta ved Tyrifjorden og ellers nyte fridagene mine. Tar heller med et par bilder av Arinya, min lille diva som måtte vandre over Regnbuebroen for noen få uker siden. Hun var ikke store kroppen, men desto større i personlighet. Imorra blir det ildertreff utenfor hos oss, og det skal bli stas å preike ilder med masse folk igjen. Så får jeg komme igang igjen med de siste detaljene på kjolen min etter det. Når det nå ikke ble noen ferietur, har jeg mer tid til å bruke på den mens Ma er hjemme også. Skal bli godt å bli ferdig med den nå. :)

Reportasje

Da har de fra Asker og Bærum Budstikke vært innom en tur, tatt masse bilder av dyra og noen av oss, og notert en hel masse. Filma en snutt gjorde de også, så nå kommer vi på tv'n igjen også i tillegg til i lokalavisa. Jeg er jo fortsatt syk, og selv om jeg er bedre nå og ble med en liten tur ut med dyra, så er jeg temmelig sliten nå, ja. Men det ble mange flotte bilder av de små og god reklame for ilderforeningen.

Så nå skal jeg sette meg godt til rette i soffan, under et teppe og sørge for å bli frisk.

Ny blogg. Spennende!

Jaha, da starter jeg på en ny blogg igjen. Har prøvd meg litt tidligere, men det har en tendens til å renne ut i sanden, egentlig. Men med ny frisk (litt ironisk når jeg sitter her sylta forkjøla) så prøver jeg igjen! Kan jo ha noe å gjøre med at det forrige bloggen min har bare vært trasig siden opplegget der skifta ut alt. Så der kommer jeg ikke til å vanke så mye mer.

Denne tuppa her er kanskje ikke helt som andre. Jeg gjør som jeg vil og er meg selv. Som ei sa på Facebook om meg en gang: jeg har aldri møtt noen som er så til de grader seg selv! Takker for komplimentet, ja. :D Jeg blir kalt sprø og merkelig, men så lenge jeg ser på meg selv som normal, hva er så alle 'de andre' normale? ;)

Jeg har vokst opp med hund, er utdannet dyrepleier, prøver meg som hundetrener på fritidsbasis og jobber nå i barnehage. Jeg har fire ildere og en herlig kjæreste. Til høsten skal jeg kanskje tilbake på skolebenken for å bli førskole-lærer. Har søkt både heltids- og deltidsstudier, i Oslo, Drammen og Trondheim. Krysser fingrene for Oslo! Ilderne våre er Arinya på 5 år, Bulder og Brak på 4 år og Amee på 11 mnd. Får legge ut litt mer om dem siden.

Nei, akkurat nå er det natti-tid. Har lest en masse interiør-blogger og fått masse inspirasjon de siste dagene jeg likevel har sittet hjemme under pelspleddet mit og hostet og nyst. Får returnere imorra, forhåpentligvis friskere. Får forresten besøk av lokalavisen imorra også. Kjæresten er ny styrer i NIF - Norsk Ilder Forening, selv er jeg styremedlem, og Budstikka skal komme og lage reportasje om ilderne i huset. Blir morro! Litt senere på dagen skal han intervjues av lokalradio i Gudbrandsdalen, han er selv fra Lesja. Han var jo i GD (Gubrandsdalen Dagningen) også, både i papirutgaven og på nett, med vår yngste: Amee.