En liten sjel har vandret

Igår måtte vi ta den tunge veien til veterinæren med Arinya. Den siste måneden har det gått skikkelig utforbakke med den lille stakkaren. Bare 3-4 uker siden vi oppdaget noe i buken hennes hvor vår faste veterinær bekreftet mine mistanker: forstørret milt. Det var snakk om at den tok mesteparten av plassen i buken, det var ikke vanskelig å kjenne omrisset av organet. Hun som pleide å veie 700-800 gram til vanlig, veide da 690g. For en uke siden veide hun 545g... Stakkar lille spiste som vanlig, men ble bare tynnere og blekere, alt blod og næring gikk jo rett til milten. Hun ble slappere og slappere, og med mindre plass i buken, så gikk hun jo på do 4-5 ganger i timen... Vår faste veterinær er på bryllupsreise, så jeg hørte med ei annen veterinær jeg kjenner godt og har jobbet med før. Hun er i permisjon, men hun kom innom på jobb for å gjøre dette for oss. Noe vi setter umåtelig pris på. Det er aldri morro å måtte gi slipp på sine små firbente, men det inngår i eierskapet. Stakkar lille, snuppa mi. Nå har du det bedre på den andre siden av Regnbuebroen, og leker sammen med Ilde, Merlin og Speedy igjen. En liten æra er over, det er ingen igjen av min gamle gjeng. Men det er godt vi fremdeles har Amee, Bulder og Brak. 

Hvil i fred, Arinya.

2010

2009

2008

 2007

2006

2005