Handlehelg

Igår var Hais og jeg en tur i Oslo, tenkte å få med oss kostymeutsalget på Det Norske Teateret. Kom dit og jeg kan sverge på at køen gikk gjennom hele foajeen og langt ut på andre siden! Så vi skrinla hele den ideen. Og dro til Bogstadveien isteden, der var det gatemarked. Hilste på de herlige damene fra Manillusion og tok en tur innom butikken hvor Hais kjøpte seg nytt antrekk. Stilig, ble han! Selv fikk jeg et par strømper fordi vi tok med oss masse flyers vi ville dele ut for dem.


Vel hjemme skiftet jeg til et av mine antrekk fra butikken, og så dro vi bort til Bærums Verk hvor vi tok litt bilder og ruslet litt med Amee, som hadde på seg en lær-sele og naglehalsbånd for anlendingen. Fikk mange fine kommentarer, spesielt fra den eldre garde! DET synes jeg var det stiligste! :D Og vi fikk mange spørsmål om ilder og om vi representerte "tidsepoken" på Verket. Er utrolig glad i kåpa mi, og hatten med sort strutsefjær (som selvsagt ikke synes på bildet...), og ikke minst veska som snart trenger en "oppussing" for å fortsatt henge sammen.


Etterpå var vi innom Nærsenteret på Rykkin på veien hjem, og fikk mange hyggelige kommentarer der også. Også mest fra de over 60! En dame som kom inn på dyrebutikken (der vi var for å hilse på en bekjent) ble helt satt ut. Syntes vi var sååå stilige, syntes det var så herlig med mennesker som tør å være annerledes og litt gærne. Hun sa selv at hun var litt gæærn og skrev mye sprøtt også. Så hun fikk en flyer fra Manillusion og takket og bukket veldig for den. Sånne mennesker er herlige! :D Kjente det var lenge siden sist jeg hadde kledd meg slik og det var herlig å ha kledd seg opp igjen. Som jeg sa til en av damene vi møtte: har pynta meg bare fordi jeg har lyst!

Lykken er...?

Fant igjen et innlegg jeg skrev i 2008 på en nettside, og ville legge den ut igjen på nytt her. Man må sette seg ned og tenke litt over hva man har, ikkebestandig hva man ikke har... Så denne vil jeg dele med dere også.

**XX**XX**

Sitter og funderer her en søndag i januar jeg faktisk har fri. Hva er det som faktisk får en til føle seg lykkelig? Hva er det som skal til?

For min del er det en del småting, faktisk. De små ting her i livet som gjør dagen og livet litt lysere. Det gjelder bare å huske på de hyggelige tingene man har opplevd og leve på alle de gode minner man har.

- En melding fra en venn man ikke har hørt fra på lenge. Eller at noen ringer bare for å si hallo.

- Sjokolade når man er skikkelig sugen på noe godt. Eller at noen har tenkt på deg og faktisk kjøpt favorittsjokoladen din til deg.

- En god armkrok å krype inn i når man trenger litt nærhet og kos. Eller noen som gir deg en god, lang klem bare fordi.

- Når jeg sitter og ser tv og en av ilderne mine kommer opp for å se om jeg har noe snop på lur. For så å bestemme seg for å legge seg og sove i fanget mitt isteden...

- Vite at man har gode venner. Og vite at om man trenger dem, så stiller de opp så godt de kan.

- Reise til nye steder sammen med en man er glad i, se en ny soloppgang eller solnedgang, oppleve nye ting og kose seg sammen med. Eller bare det å drømme om å reise sammen.

- Et morsomt bilde som sier alt... Få noen til å le. Festlige kommentarer og sitater. (Jeg samler ikke på t-shirt quotes for ingenting.)

- Å le sammen med venner. Finne på hyggelige og sprø ting sammen.

- At noen overrasker en med noe godt, noen hyggelige ord, et koselig brev, en fest til ære for en, kinobilletter, hva som helst. (Jeg er en sucker for overraskelser, og har ennå til gode å oppleve noen store overraskelser som virkelig slår bena vekk på meg... =D )

- Måneskinnstur i knitrende snø midt på vinteren langt inne i skauen. Eller skumringstur langs en strand midt på sommeren. Alene eller hånd i hånd med noen man er glad i.

- Blomster... Hvorfor har det seg at jeg aldri har fått blomster fra noen? Noensinne? Annet enn på en og annen bursdag. Kanskje. Ok, en liten edit. Nå som jeg ikke lenger er singel, er jeg så heldig at jeg faktisk allerede etter en knapp uke fikk en vakker, mørkerød rose av ham. And the flowers keep on comin'! Go'kjærsten min!

- Å få oppmerksomhet fra en man har lagt sin elsk på, men ennå ikke kjenner så godt. Og få sjansen til å bli ennå bedre kjent.

- At noen koser en i nakken, stryker over håret, klør litt bak øret. Holder rundt en. Bare er der.

- Nytt sengetøy på senga i nyutluftet soverom.

- Et smil. Spesielt fra noen man liker. Men også de spontane smilene fra ukjente som kanskje ser noe de liker... ;) Smil er smittsomt, vettu.

- Fridager på hytta på fjellet. Leke ute i snøen i timesvis for så å sitte en evighet i badstua med kald drikke.

- Frokost på senga. Spesielt om man er syk og trenger litt ekstra stell.

Nei nå blir jeg snart sentimental. Det var ikke meningen. Hehe. Uansett, det er mange andre ting jeg sikkert kunne lagt til her, men dette er det jeg tenker mest på. Man må fiske frem alle de lykkelige stundene fra minnebanken istedenfor alle de ulykkelige. Snu alt det triste til noe man blir glad av. Jeg hadde lett for å tenke veldig negativt tidligere, men så har jeg bestemt meg for å benytte meg av alle de gode opplevelsene jeg har hatt og heller konsentrere meg om dem. Spre litt glede i hverdagen. Det er ikke så mye som skal til for å forbedre en litt lei dag for noen. Eller gjøre en god dag ennå bedre for den saks skyld. Bringer meg tilbake til livsfilosofien min mer eller mindre: en klem kan kurere det meste... ;)

**XX**XX**

Og bare det å løfte blikket og se opp istedenfor ned når man går, kan gi en selv en positiv puff for å bringe et smil om munnen, noe som igjen sprer noe positivt til alle rundt en. Så se opp, smil og del ut klemmer ifleng!

God helg!

Heldige meg

som har en så herlig kjæreste som liker å gi meg blomster! Igår fikk jeg disse da jeg kom inn døra etter en lang dag på seinvakt. Det er ikke ofte jeg har blomster hjemme, både fordi de dør fra meg og fordi jeg har fire eksemplarer av potte-gravere i heimen... Men sier jo ikke neitakk når Hais kommer med blomster til meg, heller. :) De gir meg en god start på dagen før jeg nå skal avgårde på jobb.

Oppdatering Hawkeye

Fått første tilbakemelding idag. Den har spist to blåmeis og to mus, og er i storform. Veterinæren skal sjekke den idag, så vi krysser fingrene for at alt står bra til.

Hawkeye

...ble navnet vår lille pasient endte opp med. Idag ble den fraktet til Fuglehjelpens representant som skulle ta den med videre til der den skal få komme seg til hektene igjen. Da jeg tok den ut av buret, var den kviknet til ganske godt. Sjekket den friske vingen, og det gikk bra. Sjekket meeeget forsiktig den vonde vingen, og fikk noen stygge blikk fra Hawkeye, et åpent nebb og en fot som lynraskt grep tak i fingeren min... Godt jeg hadde på hansker, ellers hadde fingeren min vært godt plastret nå! Mye usikkerhet om hva slags fugl dette er ennå, men vi er nå nesten sikre på at det er en spurvehauk hunn.

Bilde lånt fra Wikipedia

Fuglehjelpen er en organiasjon som ikke får annen støtte enn grasrotandeler og gaver, i tillegg til at man kan melde seg inn hos dem. Fuglehjelpen redder kanskje ca 5000 fugler i året, ville som tamme. Og klarer å få de aller fleste tilbake dit de hører hjemme. Og null støtte fra staten. Til sammenligning får Falck ganske mye i støtte for å hjelpe hunder og katter og fugler. De tar imot kanskje 150-200 fugler i året og avliver dem konsekvent... Det samme med Viltnemda.

Bilde lånt fra Fuglehjelpen

Det Fuglehjelpen kan regne med nå er to nye støttespillere. Les gjerne mer om dem på nettsiden deres. Gi dem gjerne støtte også, de er de eneste vi har her til lands til å hjelpe oss å ta vare på våre ville fugler. Og vi har ingen av dem å miste! Ok, måker og andre åtselfugler er det nok mer enn nok av, men de skal ikke behøve å lide heller. Men slike som hauker og falker ser man ikke mye av her til lands, det er vel regnet ca 5000 hekkende par av spurvehauk... Rovfuglene våre må vi ta vare på! I andre land hjelpes fugler gjennom en lang, kald vinter med mat som legges ut. Ikke i Norge. Sjøfugl i utlandet får mulighet til å svømme fordi folk lar råker forbli åpne på vannet for deres skyld. Ikke i Norge.

Bilde lånt fra Fuglehjelpen

Så hjelp heller Fuglehjelpen å hjelpe! De trenger all den støtte de kan få.

Bevinget pasient

I barnehagen tar vi alltid en utesjekk før vi slipper ungene "løs". Imorges kom en kollega inn til meg på avdelingen og lurte på hva kun skulle gjøre, hun hadde funnet en skadet fugl ute. Da jeg spurte om hva slags fugl og hva slags skade, sa hun at det så ut som en hauk med skadet vinge. Jeg ble med ut, og fikk sett litt på den, den kunne fint løpe, og vingene lå greit inntil kroppen, men den klarte ikke fly. Vi ringte både Viltnemda (de kunne hente den, men den ville bli avlivet) og Fuglehjelpen (litt vanskelige å få engasjert først, men de sa til slutt de skulle hente den). Jeg ringte gamle kollegaer på dyreklinikken, og sendte medling til både Trude Mostue og Kari Lutro (ja, har jobbet med dem begge). Kari er kjempeflink med fugl, og sa det beste var at Fuglehjelpen hentet den siden de har fasiliteter til villfugl. Å ta inn en vill fugl sammen med tam fugl er ikke en god idè med tanke på sykdommer.


Etterhvert ringte jeg Fuglehjelpen igjen. De har hatt en travel dag og fikk ikke sjansen til å hente den før stengetid. Så jeg tok den med meg hjem og plasserte den i et stort bur sammen med mat og vann. Jeg har erfaring med fugl fra min tid som dyrepleier, og tenkte den ville ha det bedre hos oss enn å sitte i en pappeske i boden over natten... Så Fuglehjelpen kommer og henter den imorgen. Min kjære har vært så snill å få tak i kyllinglår - og Meny var så snill å gi oss en pakke!


Så nå sitter fuglen og kikker mest, maten har den ikke rørt, men den sitter ikke lenger under pappesken som den fikk med seg inn i buret. Den følger med oss, og sitter heller der vi ikke har dekket til buret enn under der den kan gjemme seg. For å unngå å stresse den alt for mye, så venter vi litt med å flytte den inn på soverommet hvor den vil få være helt alene. Fuglen er nok en våk eller falk av noen type, men det er vanskelig å finne ut helt hva. Hais har sittet lenge på nett for å prøve å finne ut arten. Både Kari og jeg gjettet på hønsehauk først, med tanke på fargemønster og det at den ikke har fjær nedover bena (som falken ofte har), men den er for liten til det. Den er ca 10 cm høy når den sitter vanlig. Så nå sitter vi og funderer på hva i all verden det er vi har her. Tar gjerne imot forslag! Det er vanskelig å få tatt et skikkelig bilde av den, for vi vil ikke bruke blits og heller ikke åpne buret for mye. Men den er utrolig flott!

Loppis, loppis...

Jeg digger loppis! Jeg behøver ikke finne noe bestandig, men det er så utrolig morro å gå og titte og se om man finner noen skatter. Jeg var på loppis igår og forrige lørdag, og fikk med meg noen go'biter hjem.

Beklager litt dårlige bilder, men det er så vanskelig lys! Uansett, jeg er på utkikk etter lysestaker for tiden med tanke på bryllupet. Smijern og messing er fint, og jeg håper på å kunne finne noen høye, flerarmede staker, type sånne som har holdere omtrent i øyehøyde med en selv... Fant noen på loppis ifjor, men da hadde jeg ikke mer penger på meg, så da ble de ikke med meg hjem.

De tre i "rød" messing, de to i vanlig messing og de blankeste av de til høyre fant jeg igår, sjampisbøtta, bjella i forgrunnen (som skal bli toastmasterbjelle) og de mørkeste fant jeg sist lørdag. Bordet er et loppisfunn for noen år tilbake.


Disse tre likte jeg godt og synes de passer til temaet vårt. Og det går jo an å male de i en annen farge en gang også.

Denne urnen er ikke loppis, men fant den på Mester Grønn til -70%, så da den endte opp på 120,- slo jeg til og tok den med meg hjem. Duken er selvheklet, vet ikke helt om jeg skal bruke den som duk eller klut ennå...

Oppi urnen oppbevarer jeg noen andre skatter jeg fant på loppis igår...

En masse former! Jeg fant de i en pose og fikk hele skokken for 50,-! Etter å ha vasket dem alle, fant jeg ut at det var 67 sandkakeformer, 8 "blomster"-former, 5 dyreformer, 5 andre former og en smultringform. Storfornøyd med dette varpet, ja! Jeg fikk også tak i en tallerkenhylle i kjempefin stand, eneste med den er at den er knall rød... Jaja, får se om jeg ikke tar et lite prosjekt på den en dag... :) Uansett, er kjempefornøyd med alt jeg har fått tak i. Lysestakene, tallerkenhylla og formene kostet meg vel tilsammen 250,-. Glede seg til neste loppis, ja!

Vår og soooool!

Idag som igår sto vi opp til strålende sol! Igår var Hais og jeg på et par loppemarkeder hvor jeg fant et par skatter på det ene, men ingenting på det andre. Skal legge ut mer om det senere.


Idag pakket vi sekken og tok med alle fire småtroll ut i vårsola. Vi kjørte et kort stykke opp til der skogen begynner rett nedenfor fjellet, satte på selene til dyra og la ivei. I snegletempo da en gikk i turobfart forover, en gikk i sneglefart bakover, en ville heller gå i den andre grøfta og en nektet å røre på seg... Og dette rulerte jevnt over... Men vi hadde sekk, og når de ikke ville gå fikk de sitte oppi der.

Amee og Arinya foran, Brak i bakgrunnen.

Selv om Arinya er opp-og-ned: opp i sekken og ned på bakken omatt og omatt. Vi kom ikke mange hundre meterne opp grusveien, men fant en benk i solskinnet, la sekken på bakken, satte frem en vannskål og mat til de små mens vi nøt den varme solen.

Arinya raider sekken mens Amee tar en matbit.

Og selv om en kanskje slappet av eller sov, så var det en eller to som vandret, gravde i sekken, spiste eller...eller... Amee var spesielt aktiv og peila hele tiden inn hjemveien så langt Flexi-båndet rakk.

"Mamma?..."

"Kan jeg få komme opp?"

Arinya lå for det meste i fanget mitt og døste i sola.

Og hun fikk sove i fanget.

Bulder og Brak vekslet mellom å grave eller sove i sekken, døse på fanget eller på/under/ved siden av benken eller tusle litt rundt.

Buldet kapret fanget til far først...

...før Brak kom og la seg oppå...

Uansett, de roet seg alle fire til slutt. Vi satt vel i skogen i over to timer og bare slappet av, nøt sola og fuglekvitteret, og snakket med mange hyggelige mennesker.

Siden vi kom hjem har vi ikke sett dyra noe særlig... Dovendyr! Jeg har uansett fått prøvd meg på flere hekleoppskrifter, fikk to nye bøker før helgen: Crochet Bouquet av Suzann Thompson og 100 Flowers to Knit & Crochet av Lesley Stanfield. Sistnevnte får man også på norsk her hjemme, men jeg kjøpte begge bøkene fra England (BookDepository.co.uk). Da betalte jeg mindre for de to bøkene til sammen enn om jeg skulle kjøpt den siste her hjemme. Pluss at de sender fraktfritt!


Har prøvd meg på noen av mønstrene, og storkoser meg med å prøve meg frem med garn og farger.

Ny hjemmeside/blogg!

Nå har jeg endelig fått en egen side oppe og gå, dedikert til min interresse for hunder! Jeg er ikke proff på noe vis, men har en utdanning som dyrepleier og er blitt hundetrener ved hjelp av kurs gjennom Din Beste Venn. Jeg har vokst opp med Gordon setter og har alltid interessert meg for store og små dyr. Mens jeg var praktikant drev jeg mye med privat trening av hunder. Jeg lærte en 8 år gammel energibunt av en Flat Coated Reriver å gå på plass, og hadde jeg hatt litt mer tid kunne jeg lært den å skru av/på en lysbryter på kommando! Jeg trente hunden ca to timer to ganger i uka først i 7-8 uker, så var jeg på skolen i Danmark i 10 uker, og trente nye 12 uker med hunden da jeg kom tilbake. Eierne hadde ikke vært veldig flinke til å trene hunden mens jeg var borte, men det tok bare et par ganger så var vi tilbake i rute. Det beviser bare at ikke bare kan man lære gamle hunder nye triks, men de husker dem etterpå også! Grunnen til at jeg ikke fikk trent den lengere, var at fruen i huset skulle flytte til Pakistan og jobbe som ambassadør på den Norske ambassaden der.

Ellers har jeg også passet flere hunder i ferier og helger, og benyttet meg av sjansen til å trene dem litt i samme slengen. En liten tass, Niko, tilhører et vennepar av oss og vi har passet ham en gang i året omtrent siden de fikk ham. Festlig hund, egentlig, og han storkoser seg hos oss. Han er vant til ildere og ilderne er vant til ham, så å ha dem sammen (under oppsyn, selvsagt) er ikke noe problem. Niko (på bildet) er en Kooiker, og en herlig type.

Ta en kikk på nettsiden, da vel! hund.hais.no

Fridager og påskefjell

Har akkurat kommet hjem fra 5 dager på fjellet i Valdres, på hytta til foreldrene mine. Så igjen lillesøster og lillebror og hans samboer også, ser dem jo ikke mer enn et par ganger i året når de bor i Trondheim. Herlig å være sammen med familien! Min kjære var også med, og de fire småtrolla våre. Herlige dager på fjellet selv om solen glimret med sitt fravær.


Ble ikke noen skiturer på meg, men gikk turer på beina isteden. Dyra måtte jo luftes!


Jeg fikk også mye tid til hekling og heklet bl.a. en katte-dukke til søstersen siden hun har bursdag om noen dager. Eget skjerf fikk jeg laget til den også.


Og en liten kjælepus til dukken. Denne fikk en heksehatt.


Og så prøvde jeg meg på en annen dukke, men med tanke på at garnet jeg hadde var noe tynt, ble den ikke heeeelt vellykket siden vatten syntes mellom maskene og armene ikke ble like. Menmen...

Så jeg håper alle har hatt en super påske, uansett vær og føre! Jeg har ihvertfall kost meg masse med familien. :) Og avslutter med et lite gruppebilde.


Jeg fikk prøvd meg på mønsteret og jeg skal definitivt finne et passende garn og lage en haug av dem! Og mange andre søte figurer.